infotekst:
VOKAL MUSIKK Stemmen er det vanskeligste "musikkinstrumentet". På den ene siden er det helt naturlig fordi alle mennesker har det og kan synge og snakke. Den er en del av kroppen og eksternaliserer ikke lydproduksjon til et eksternt instrument. På den annen side er det den mest kompliserte tingen fordi allsidigheten er ubegrenset. For å komponere for stemme betyr dette å svare på spørsmålet om hvordan jeg noterer slik at sangerne skal fremføre akkurat det jeg har tenkt. Det andre grunnleggende spørsmålet er forholdet mellom tekst og musikk. Hva er i forgrunnen, hva bør jeg lytte til? Følger musikken rett og slett med teksten eller er det en anerkjennelse av musikken? Hvordan kan en lykkelig allianse lykkes? På grunn av disse vanskelighetene begynte jeg å komponere for stemmen sent, i midten av 30-årene. Dette ble innledet av måneder med forskning på stemmens tonale muligheter, notasjon og historien til moderne stemmebehandling. Man cœur mis à nu for fire stemmer (S-Mez-T-B), er en sekvens på 15 miniatyrer som spiller gjennom de ulike kombinasjonene fra solo til kvartett. Hver miniatyr er en mini-madrigal med sin egen karakter, bak som er en tekst av Charles Baudelaire - fra Journaux intim – stativer som ikke er tonesatt, men hvis fonetikk danner utgangspunktet for det musikalske materialet og hvis semantikk overføres til det autonome musikalske språket. Inndelingen i 15 (delvis overlappende) seksjoner gjør at det omfattende vokalmaterialet kan deles. Ved å gjøre det fant jeg en form – og dramaturgi – som man kunne få «musikalsk vokabular» med for «super» instrumentstemmen, som ikke var ment å komme fra instrumentalmusikk, men snarere vokste ut av dette spesifikke mediet. Et eksempel: Sopransoloen «setter» 14 definisjoner av kvinner til musikk, og derfor måtte jeg finne den tilsvarende musikalske figuren for hver av disse egenskapene. Mens jeg på 1990-tallet fokuserte radikalt på tekstuell uforståelighet, gjorde jeg det stikk motsatte med arbeidet mitt på 2000-tallet. For korverket (24 solostemmer; 6-6-6-6) uttrykte tomhet Jeg toner på originalspråket en tekst av Moses Maimonides om Messiasskikkelsen i jødisk tradisjon. I sin Mishnish Torah, kapittel Hilchot Melachim, i 11. og 12. seksjon tilbys en tolkning av Messias, ifølge hvilken han ikke er en religiøs skikkelse, men en politisk leder som presiderer over en rettferdig regjering og menneskehetens messianske dager - en stat uten krig og sult, uten harme og splid - forberedt. Mens dobbeltkoret med to samtidige tekster hindrer deres forståelighet, har jeg omvendt plassert stikkord (f.eks. «hammelech» [«kongen»], «hammashiach» [«den salvede»], «jisrael» osv.) homofonisk, som f.eks. i en kadensfrase. Den konsonante delen av språket er spesielt vektlagt for å yte rettferdighet til karakteren til det hebraiske språket og skriften. Bibelsitatene som er sitert i Maimonides-teksten, er talt; Setninger fra Talmud om Messias (delvis arameisk) er lagt over den, i likhet med en salmodi. I intermezzoet før siste avdeling synger sopranen fem satser fra boken – i en seksstemmig kanon Vanskelig frihet. Essays om jødedommen av Emmanuel Lévinas, der filosofen gir sin tolkning av Messias, som jeg er enig i. uttrykte tomhet er ikke et religiøst verk, men et trosverk i betydningen en urokkelig grunnleggende overbevisning. I så måte har tekstene for meg noe av strengheten til en lovtekst; På en måte gir dette musikken noe gammeltestamentlig. Introiten hvisker ordene "Messias fødselsveer" ("chevlo shel mashiach"), utvandringen "Gjenoppretting av verden" ("tiqqun ha'olam"). Temaet for min vokalsekstett (S-S-M-T-Bar-B) void – en delitto Italiano. Et epitaffio er portrettet av Pier Paolo Pasolini med fokus på hans grufulle drap natt til 2. november 1975. Jeg viser til filmen og boken Pasolini. En delitto Italiano av Marco Tullio Giordana. Pasolinis "Execution" er så å si innkapslet i en musikksetting av en rekke setninger fra diktene hans. Med svært forskjellige tekster (fra talt til sunget) skapes ikke bare en poetisk, til tider madrigalesk alternativ verden, men samtidig et panorama av pasolinsk tankegang. Jeg delte tekstene inn i seks tematiske grupper: negativ, død, håp/positiv, Pasolini om seg selv, estetikk/etikk og stillhet. Disse tekstene er fordelt i skjemaet for å skape en fortelling. Man kunne lese verket som en lærebok, som en poetisk libretto, med seks komplette dikt og utallige fragmenter. Den består av seks seksjoner med "bel canto", sunget/kvalt stemme, onomatopoeisk (skrik, injeksjonshandling, polyfoni), med presset stemme, med sluttprodukter av stemmen (svelging, strupen knytter seg, knirkende stemme) og en svanesang, som er litt etter litt blir mer fonetisk. Tekster som snakkes eller hviskes er ispedd hele veien. Musikalske elementer (lontano "kor", homofone "koraler", trioer, soloer, madrigalismer, etc.) og tekstelementer, så å si teatralske (selv om usynlige) kombineres for å danne en liten "opera"-scene. På slutten antydes Pasolinis navn i kvinnenes knirkende stemmer – en gravinnskrift, et epitafium. På en måte er dette verket min "hyllest til Pier Paolo Pasolini". Jeg komponerte soloen for den New York City-baserte sangeren Jeffrey Gavett (baryton, også falsett). Esė apie vandenis (litauisk: «Prøving over vannet») basert på diktet av Anja Kampmann Prøv over havet. Teksten vises på tysk (falsett tonehøyde) og engelsk (normal baryton tonehøyde); I tillegg er rundt 50 forskjellige oversettelser av ordet «vann» og onomatopoetiske elementer spredt rundt, slik at arbeidet foregår på to hoved- og to sekundære nivåer. I mellomtiden har jeg komponert mye for stemmer. Angela Nova og Angela Nova 2 har blitt utgitt på CD 3 (NEOS 11211-12). Finitt spøk for fløyte og sopran vises på CD 9, Due? for 5 stemmer og orkester på CD 10. Min vokalmusikk ville ikke eksistert i verden uten dedikasjonen fra sangerne og dirigentene. Jeg skylder dem en stor takk for deres fantastiske arbeid. Claus-Steffen Mahnkopf Litteratur: Ferdinand Zehntreiter, Dandyen som strukturalist – Mahnkopf komponerer Baudelaire, program: [01] Man cœur mis à nu for fire stemmer (1997) 16:07 ExVoCo Live-opptak [02] uttrykte tomhet for 24 stemmer (2008) 31:06 Vokalensemble Stuttgart [03] void – en delitto Italiano Et epitaffio for 6 stemmer (2009) 17:15 Nye vokalsolister [04] Esė apie vandenis for mannlig stemme (baryton) (2015) 14:06 Jeffrey Gavett, baryton Total spilletid: 79:08 Første opptak Presseanmeldelser:
Februar 2020 (...) «Mon cœur mis à nu» av Claus-Steffen Mahnkopf for fire stemmer er basert på «Journaux intimes» av Charles Baudelaire. Men Mahnkopf nekter å tonesette den – snarere er han opptatt av lyder som i beste fall er fonetisk inspirert av Baudelaire og som ikke identifiserer den menneskelige stemmen som et «instrument», men som et uavhengig medium. (…) Tilman Urbach
#5_2019 (...) Med den fineste ironi bearbeidet Claus-Steffen Mahnkopf tekstfragmenter fra Charles Baudelaires dagbøker fonetisk til 15 madrigaler. Man cœur mis à nu (1997) er navnet på syklusen, skapt i en fase da komponisten fortsatt verdsatte tekstens uforstålighet. Faktisk dukker vokalmusikk først opp relativt sent i Mahnkopfs oeuvre. En grunn til å nå dedikere et album til denne sjangeren. (...) Med void – en delitto Italiano (2009), dedikerte Mahnkopf et epitafium til filmskaperen Pier Paolo Pasolini, som ble myrdet i 1975. The New Vocalsolisten mestrer den delikate oppgaven med å omslutte verkets smertepunkt – kriminalitetens urovekkende huskede bestialitet – med poetiske sekvenser fra Pasolinis dikt, med vekt og følsomhet: en lyrisk til operasisk sekstett, trøstende i de ømme klagesangene. Serien med disse første innspillingene avsluttes med et opus fra 2015, Esė apie vandenis («Prøving over vannet»), for mannsstemme basert på et dikt av Anja Kampmann. En vokal akrobatisk solo: James Gavett artikulerer onomatopoeia, synger den engelske teksten i baryton, den tyske i falsett og kobler alt sammen til et bisarrt ebbende og flytende kontinuum – briljant. (…) Otto Paul Burkhardt |
