Johann Sebastian Bach: Goldberg-variasjoner

GOLDBERG VARIASJONENE
Hensyn til pacing

Var det noen gang med vilje? Goldberg-variasjoner å spille som en syklus vil aldri bli fullstendig avklart. Rapporter fra de rundt Johann Sebastian Bach, som komponerte dette verket rundt 1740, gir grunn til en annen tolkning. Rundt 1800 snakket Bach-biografen Johann Nicolaus Forkel, basert på meldinger fra Bachs sønner, om søvnløse netter til grev Hermann Carl von Keyserlingk, som var russisk utsending i Dresden fra 1733 til 1745. På Keyserlingks anmodning ønsket vennen Bach å skrive musikk fra hans egen penn bøte på denne vedvarende søvnløsheten. Bach håpet at han best kunne oppfylle dette ønsket med et variasjonsverk på en basslinje. Keyserlingk ba husets cembalo Johann Gottlieb Goldberg (under hvis navn dette verket ble kjent) om noen ganger å spille en eller flere av "hans" varianter. Men det er nettopp den komplette fremføringen av disse variasjonene som lenge har vært en del av det faste repertoaret til cembalo og pianister. Ved en komplett forestilling forventes det at hensyn til spørsmålet om hvordan de ulike variasjonene forholder seg til hverandre må utdypes.

Hadde det ikke vært meningen å spille variasjonene fullt ut (selv om vi ikke vet hvor alvorlig Keyserlingks søvnløshet faktisk var), hadde det heller ikke vært meningen å frata greven søvnen gjennom virtuositet og stadig skiftende tempo.

Opprinnelsen til ideen om å ville spille variasjoner i forskjellige tempo forblir åpen. Det originale partituret fra 1741 er bare en tempoangivelse (variasjon 15 andante), selv om to andre indikasjoner (variasjon 16 og variasjon 22) innebærer et visst tempo. Utgaver med tempoinformasjon for hver enkelt variant finnes først på midten av 19-tallet, noe som viser behovet for tydelig tempodifferensiering, åpenbart et uttrykk for en romantisk ånd. Denne holdningen motsier imidlertid den barokke estetikken til regularitet og symmetri.

Selv om en kopi av førsteutgaven med Bachs egne forklaringer, inkludert to nye tempomarkeringer, har vært tilgjengelig siden 1970-tallet, følger tolkninger fortsatt den vanlige praksisen med virtuositet og temposkiftninger.

Ved nærmere ettersyn synes imidlertid ikke disse to nye tempoangivelsene å være av vesentlig betydning for tolkningen av de aktuelle variasjonene. De ser til og med ut til å være unødvendige. Tillegget i variant 7, i giga-tempo, og tillegget i variant 25, adagio, faktisk bekrefte det musikalske teksten allerede gjør klart. Disse tilleggene gjør det klart at variant 7 åpenbart IKKE er det i giga-tempo ble spilt, det samme var Variasjon 25 NOT adagio.

Die Goldberg-variasjoner er definert som en syklus av påfølgende variasjoner. At en individuell variasjon er forsynt med en tempoangivelse sier ikke bare noe om den aktuelle variasjonen, men også om konteksten denne variasjonen eksisterer i. Variasjon 7 må i giga-tempo spilles fordi variant 6 IKKE spilles i dette tempoet. Følgelig må variasjon 25 brukes adagio spilles fordi Variasjon 24 IKKE adagio er spilt.

En tempoangivelse innebærer derfor et tempoavvik. Fra tilleggene av to tempomarkeringer av Bach i hans Håndkopi man kan konkludere med at han understreker viktigheten av spesielle, forskjellige tempoer. Dette fører til konklusjonen at alle variasjoner, med unntak av de der eget tempo er spesifisert (i den reviderte versjonen, variasjoner 7, 15, 16, 22 og 25), bør spilles i "normalt" tempo.

Bach skrev variasjonene i forskjellige taktarter. På denne bakgrunn oppstår spørsmålet om hvordan det «normale» tempoet skal opprettholdes. Svaret kommer frem fra siste takt i Variasjon 26: Her skiller skrivemåten av hvilene seg fra den vanlige i en 18/16-takt. Underinndelingen av de rytmiske aksentene skifter dermed fra 2 x 3 til 3 x 2 sekstendedeler. Denne siste inndelingen tilsvarer de rytmiske aksentene i en 6/8 takt, takten til Variation 27. Siden, ifølge kilder fra Bachs miljø (inkludert Kirnberger), de åttende taktene i bunn og grunn skal forstås som tredoblede kvart takter, blir det klart , at det i de forskjellige variasjonene og taktartene kan føles en ensartet puls, som er på kvartnoten til Air basert og kan derfor brukes som utgangspunkt for valg av tempo. Denne innspillingen bygger på akkurat denne ideen. Min tolkning ser etter enhet i verket og lar basslinjen høres "mantraaktig ut". Selv om denne musikken er alt annet enn «søvnfremmende», klarer den fortsatt å forbli i en konstant svaiende bevegelse.

Albert Jan Roelofs
Oversettelse: Yvonne Petitpierre

Johann Sebastian Bach (1685-1750)

Goldberg-variasjoner
Aria med forskjellige endringer BWV 988 (1741)

Clavierøvelse bestående av en ARIA med ulike endringer foran clavicimbal med 2 manualer.
Laget av de elskere for følelsesmessig tilfredsstillelse av
JOHANN SEBASTIAN BACH
Kongelig Pohl. og Churfl. Saechsl. Hoff-komponist, capellmeister og regissør Chori Musici i Leipzig.

[01] Air 01:56
[02] Variasjon 1. a 1 Clav. 01:41
[03] Variasjon 2. a 1 Clav. 02:18
[04] Variasjon 3. Canone all'Unisuono, en 1 Clav. 01:10
[05] Variasjon 4. a 1 Clav. 01:12
[06] Variasjon 5. a 1 overo 2 Clav. 01:33
[07] Variasjon 6. Canone alla Seconda, en 1 Clav. 01:14
[08] Variasjon 7. a 1 overo 2 Clav. i giga-tempo 00:54
[09] Variasjon 8. a 2 Clav. 01:44
[10] Variasjon 9. Canone alla Terza, en 1 Clav. 01:10
[11] Variasjon 10. Fugetta, a 1 clav. 01:06
[12] Variasjon 11. a 2 Clav. 01:10
[13] Variatio 12. Canone alla Quarta. 01:44
[14] Variasjon 13. a 2 Clav. 01:45
[15] Variasjon 14. a 2 Clav. 01:32
[16] Variatio 15. Canone alla Quinta, en 1 Clav. andante 02:25
[17] Variasjon 16. a 1 Clav. Overtyre 03:08
[18] Variasjon 17. a 2 Clav. 01:40
[19] Variasjon 18. Canone alla Sexta, a 1 Clav. 01:07
[20] Variasjon 19. a 1 Clav. 00:35
[21] Variasjon 20. a 2 Clav. 01:37
[22] Variatio 21. Canone alla Settima. 01:09
[23] Variasjon 22. a 1 Clav. alla breve 00:53
[24] Variasjon 23. a 2 Clav. 01:39
[25] Variasjon 24. Canone all’Ottava, en 1 Clav. 01:44
[26] Variasjon 25. a 2 Clav. adagio 07:19
[27] Variasjon 26. a 2 Clav. 01:38
[28] Variasjon 27. Canone alla Nona, en 2 Clav. 01:07
[29] Variasjon 28. a 2 Clav. 01:37
[30] Variasjon 29. a 1 overo 2 Clav. 01:34
[31] Variasjon 30. a 1 Clav. Quodlibet. 01:10
[32] Aria da Capo è Fine. 02:07

Total spilletid: 54:55

Albert Jan Roelofs, cembalo

11/21

[…] Den nederlandske pianospilleren Albert-Jan Roelofs gjør en god jobb med å finne en felles puls som en global fortelling for de forskjellige musikalske tablåene. Roelofs leker med et fint delikat preg, finner den indre sammenhengen mellom variasjonene i den semantiske avkodingen av de ulike taktartene og skiller likevel tydelig mellom deres ulike affektive innhold. Roelofs designer ikke bare disse variasjonene utrolig følsomt og delikat, han former dem nesten tredimensjonalt under fingertuppene. […] Fascinerende!

Martin Hoffman