infotekst:
CANTIQUE "Jeg husker en sommerkveld for lenge siden, Le Promontoire du songe, Editions Gallimard, 2012
Den unge Victor Hugo ser gjennom teleskopet til det kraftige Paris-teleskopet, ser bare det svarte og tror han ikke ser annet enn et «hull i mørket». Men han ser månen. Blikket hans forsvinner i de flimrende skyggene til «Promontorium Somnii», drømmenes nes. Mens de ser gjennom sine egne teleskoper, mens de utforsker landskapet til sine egne drømmer, søker oppfinnerne av lyd, maleri, historier, dufter, mekanismer, men også lesere, skuespillere, publikum, økonomer, politikere og oss selv hele øyeblikket, det lykkelige øyeblikket, når en ny idé kommer til oss. Vi leter alle etter inspirasjon. CANTIQUE er første del av en serie på tre CDer. Denne serien er dedikert til verk inspirert av bilder av sveitsiske malere. Prosjektet har som mål å subtilt utvide «lytterens horisont»: Han inviteres på en reise gjennom et imaginært land der tre komponister – hvis estetikk er svært forskjellig – ser ut til å se på hverandre og snakke med hverandre. Stoffet til deres respektive kulturelle referansesystemer blir kompatible. Som i en merkelig drøm dukker et landskap av lydfarger opp foran øynene våre, et eventyr bygd opp av flyktige refleksjoner, minner og overraskende atmosfærer. De tre komponistene: Max Reger, den katolske organisten fra Bayern, som skrev og fant sin stil i møte med grusomhetene fra første verdenskrig; Ernest Bloch, en ung musiker fra Genève som fortsatt leter etter sin egen tone i sine jødiske røtter; og Andreas Pflueger, et århundre yngre, en agnostiker fra Basel, med en slank stil og en mindre enn konvensjonell karriere, erfaren som komponist av operaer og filmmusikk. Alle tre deler kjærligheten til maleri og symboler, og alle tre omhandler eldgamle tekster og sagn og det overnaturlige. Vi har jobbet intensivt med Andreas Pflüger siden 2006. På slutten av 2013 ga jeg ham i oppdrag å skrive en cellokonsert for den unge cellisten Estelle Revaz. Vi kom veldig raskt på ideen om at hver eneste setning i dette verket skulle være et "bilde". Komponisten forklarer: »Disse seks bildene inspirerte meg da jeg skrev Pitture sterkt inspirert: La Confiture aux péchés av Louis Soutter er en mørk, gåtefull tegning som har en viss tilknytning til Skt.Adolf-Broggahr-Chatzli-Stok og Skt.Adolf-Krohn-Printzen av Adolf Wölfli og avslører spor av schizofreni. Giovanni Segantinis transparente palett av impresjonistiske toner Amor ved livets kilde fremkaller en metaforisk atmosfære av lyrisk raffinement, motstykket som finnes i scenen med vandrere og en karusell på Carl Pflüger-Gotsteins I de lange orene finner. To kontrasterende bevegelser kommer på slutten av konserten: Øya Dulcamara av Paul Klee er en magisk visjon full av humor i Felice Filippinis Caduta della ballerina Forestående død fører til tvangsvanvidd." Etter at han Fire tonedikt etter Arnold Böcklin Richard Strauss sa til Max Reger: "Reger, ett skritt til og du vil være med oss." Og Reger svarte ham: "Ja, kjære Strauss, jeg vil ikke ta det skrittet." Formen til "Böcklin Suite" viser, noe foreldet, det tradisjonelle Andante–Allegro–Andante–Allegro-opplegget. I den første setningen, Den fiolinspillende eremitten, står solofiolinen antifonalt mot et dobbelt strykeorkester, og skaper en introspektiv, mystisk atmosfære. Nereidene begeistrer I bølgespilletDe dødes øy er fylt med en mørk, foruroligende kraft og ser ut til å øke to-kor-karakteren til første sats Bacchanal, et bilde ofte referert til som en "tysk ølhage i det gamle Roma," med et storslått, hjemsøkende crescendo som fremkaller den rytmiske kraften til scherzoen. Ernest Bloch skriver selv programteksten til en fremføring av hans verk Shelomo 1933 i Roma. I den forklarer han omstendighetene og inspirasjonskilden som sto i begynnelsen av komposisjonen: […] »Her er historien om hvordan «Schelomo» ble til: På slutten av 1915 var jeg i Genève. I årevis hadde jeg prøvd å skrive en setting av Predikerens bok, men jeg klarte ikke helt å sette meg inn i de franske, tyske eller engelske oversettelsene, og kunnskapen min om hebraisk var utilstrekkelig. Mange skisser hadde hopet seg opp, men prosjektet mitt hadde sovnet. En dag møtte jeg cellisten Alexandre Barjanski. […] Jeg fikk tilbake håpet og begynte å tenke på å komponere et nytt verk for denne fantastiske musikeren. Hvorfor ikke stole på materialet mitt på 'Predikerens bok' og det bibelske billedspråket og betro erklæringen ikke til den menneskelige stemmen, men heller til den dype lyden av celloen, som kan 'snakke alle språk'? Så jeg samlet designene mine og begynte å jobbe igjen. Samtidig jobbet Fru Barjanski med å lage en statuett som hun hadde designet for meg. Først hadde hun planlagt å lage en Kristus-figur for meg, men til slutt bestemte hun seg for en kong David. Etter noen uker var statuetten hennes og min nye 'Predikerbok' klare. Fordi boken tradisjonelt tilskrives Salomo, ga jeg arbeidet mitt tittelen «Shelomo». Uten egentlig å merke det, har vi gått inn i en slags kunstnerisk søken etter det som kan kalles «overføring av inspirasjonsmateriale». Hva består inspirasjon av? Hvordan kan en kunstform inspirere en annen, hvordan kan farger bli lyd? Eller, for å si det mer teknisk: Hva er meningen med en lyd og med hvilken magi reiser den gjennom rommet? Og i innspilling og samtale om verkene vi presenterer her: Er det mulig å forestille seg en ny type balanse mellom solisten og orkesteret som ligner på en faktisk konsertframføring av Shelomo nærmet seg? Hvordan kan et relativt lite symfonisk ensemble gjengi Regers rike dynamikk? Hvilke utsikter er det for en ny «konsert i seks bilder» for cello og orkester? CANTIQUE er resultatet av et kunstnerisk samarbeid som startet i 2013 med den unge sveitsiske cellisten Estelle Revaz og Orchestre Musique des Lumières. Programmet ble spilt på en turné i Basel, Delémont (Delsberg), Genève og La Chaux-de-Fonds - hvor den nåværende innspillingen ble laget i samproduksjon med RTS SRF 2 Kultur og NEOS. Denne CDen gir ingen svar. Hun foreslår heller at lytteren ser gjennom nye teleskoper. Facundo Agudin
|
program:
Max Reger (1873-1916) [01] I fiolinisten eremitt 07:21
Ernest Bloch (1880-1959)
Andreas Pflueger (* 1941) [04] I Confiture aux péchés 03:19
Max Reger (1873-1916) [10] III De dødes øy 07:38
total spilletid: 70:55 Estelle Revaz Cello |
Presseanmeldelser:
Samarbeid, 1. september 2015
Le 24 Heures, 7.-8. november 2015
Sortir, oktober 2015
25 september 2015
La Liberté, 5. desember 2015
La Revue Musicale de Suisse Romande, september 2015
Le Nouvelliste, 17. august 2015
Scenes Magazine, november 2015
Le Nouvelliste, 17. september 2015
The Hebdo, 5. september 2015
TV Suisse RTS, 12. oktober 2015 Radio RTS, 09. oktober 2015 Radio Allemande WDR, 28. september 2015 Radio RTS, 08. september 2015 Radio Cité Genève, 26. oktober 2015 France Musique, 14. november 2015 Télévision Suisse RTS, januar 2016 France Musique, 9. april 2016
|
