program:
Peter Ruzicka (* 1948)
[01] LOOP (2017) 16:13
for trompet (flugelhorn), piccolotrompet og orkester
Bestilt av musica viva / Bayerischer Rundfunk
premiere
[02] ... ØYER, GRENSELØSE... (1994 / 1995) 23:48
for fiolin, kammerkor og orkester
FEM PAUSER (1984-1987) 12:48
For orkester
[03] Nei 1 02:18
[04] Nei 2 02:00
[05] Nei 3 03:18
[06] Nei 4 03:16
[07] Nei 5 01:56
FLUKT (2014) 17:18
Seks passasjer for orkester
[08] Passasje 1 02:26
[09] Passasje 2 02:44
[10] Passasje 3 03:30
[11] Passasje 4 03:34
[12] Passasje 5 02:18
[13] Passasje 6 02:46
Total spilletid: 71:00
Carolin Widmann, fiolin
Sergei Nakariakov, trompet
Giuliano Sommerhalder, piccolotrompet
Vokalkonsort Berlin
Iscenesatt av Ralf Sochaczewsky
Bayerns radiosymfoniorkester
under ledelse av Peter Ruzicka
Presseanmeldelser:
21. oktober 2019 skrev Paco Yáñez:
[...]
Las tomas de sonido, som hemos avanzado a lo largo de esta reseña, son estupendas, de una calidad impresionante por su naturalidad, detaljert en la captación de los rangos dinámicos de cada instrumento y espacialización, además de que se recupera (como en buena av Ruzicka-serien i NEOS) i dobbelt SACD/CD-format. Utgaven er, på dette stedet, med mye grafisk materiale, sentrert i notasjonene, ny, en last fra eksperten Ruzickiano Habakkuk Traber, además de en las biographies de los interpretes aquí reunidos, incorporando, a mayores, el poema de Paul Celan en el que se basa... ØYER, GRENSELØSE...
Dirk Wieschollek skrev i oktober 2019-utgaven:
[…] Den 33. musica viva-episoden dokumenterer en strålende spilt konsert med fremragende nyere og eldre orkesterverk, med Ruzicka selv på podiet. Den inkluderer premieren på «Loop» (2017), en tilsynelatende rutinemessig dobbeltkonsert for trompet og piccolotrompet, som er preget av urolig bevegelige bevegelser. Ingen sammenligning med den spennende kompleksiteten til "... Insel, Randlos ..." (1994/95), her med en fabelaktig Carolin Widmann. De ulike klangsfærene til solofiolinen, koret og orkesteret penetrerer hverandre sublimt eller frastøter hverandre voldsomt i en lang rekke farger og stilistiske idiomer. Den rasende «Fem fragmenter» (1984/97) inneholder også dype refleksjoner over tradisjonen, som ikke bare bringer Gustav Mahler frem i adagiotonen til det tredje stykket. […]