René Wohlhauser: Kasamarówa

RENÉ WOHLHAUSER · KASAMARÓWA

KASAMARÓWA-SYKKELEN
for sopran og baryton

blay for sopran og baryton (2009), basert på hans eget lydpoetiske dikt,
Ergon 40, nr. 2, musikalsk verk nummer 1519

blay for sopran og baryton er også det andre stykket i syklusen Iguur – Blay – Luup, som igjen er den fjerde delen av den store Marakra syklus er, og den første delen av Kasamarówa syklus. Så det representerer et slags bifurkasjonspunkt, en splitting av en musikalsk utviklingsflyt i to uavhengige flytsystemer.
I emblematikken til det fiktive språket betyr sulawedisk Iguur en metafor som i blay blir forvirret over en uventet fremkalt resonans for å... Løkke å gjenoppstå i en forandret, så å si renset form og i en annen kontekst.
blay er delt inn i tre formelt klart skillelige deler ved hjelp av forskjellige strukturelle typer, hver adskilt fra hverandre av korte talte mellomspill og gradvis akselererende gjennom et system av tempomodulasjoner. Mens de to første delene av dette stykket er kanoner, består den tredje delen av forvandlingen av en duo av kanonmesteren fra 15- og 16-tallet. århundre, Pierre de la Rue, alderen for fremveksten av emblematikk i europeisk kunst.

Charyptin fragmenter for sopran og baryton (2010), basert på hans eget lydpoetiske dikt,
Ergon 42, nr. 2, musikalsk verk nummer 1557

Dette stykket handler om å utforske de ulike områdene i mellom hvisket, talt og sunget, om søken etter hull og etter en annen kategori av materiale som verken snakkes eller synges. Målet er å gjøre skjøre tilstander av vokalt uttrykk hørbare.
Stykket består av tre sykluser, hvor 1. syklus er delt inn i 6 fraser som kun kort lyser opp for så å forsvinne igjen, 2. syklus holdes sammen av en sammenhengende barytonlinje som sopranen setter sine kontrapunkter til, og 3. syklus består av av en kanon av begge stemmer med en barytoneplog i revers.
De fonetiske poetiske tekstene gjenspeiler de anvendte («krypterende») komposisjonsprosessene, for eksempel tittelen Charyptine er gjemt i opprevne, lydlignende tekstfragmenter og spilles rundt uten egentlig å dukke opp selv.

Marakra-kode 02.2 for sopran og baryton (2011), på hans eget dikt mellom lydpoesi og semi-semantikk,
Ergon 44, nr. 6, musikalsk verk nummer 1619

en Kode er blant annet en nøkkel for å overføre krypterte tekster til ren tekst og omvendt. For eksempel, i morsekode, vurderes en prikk Funksjon eller Illustrasjon av bokstaven "e". Eller i teknologi vurderes hastighet Funksjon av stien og tiden.
Finnes det en kode som gjør ukjente lydsekvenser forståelige? Dette spørsmålet kan gjelde både språk og musikk. For eksempel er det det velkjente spørsmålet om det finnes en kode for å lytte til eller forstå samtidsmusikk. Mer interessant for meg ville være spørsmålet om det finnes en kode som vi kan åpne dører med til ennå uoppdagede musikalske verdener.

Uom Raswékje for sopran og baryton (2012), på egne formant-genererte fonemer,
Ergon 45, nr. 1, musikalsk verk nummer 1637

Det er mulighet for å sette en tekst (eller flere tekster) til musikk på en tradisjonell måte, der musikken sporer stemningen i teksten. Det er også mulig at musikken ironisk sett stiller spørsmål ved eller motvirker teksten. Videre er det mulig at musikken er bevisst komponert mot teksten. Som en ytterligere variant kan musikken utformes på en slik måte at den ikke reagerer på teksten og følger sin egen vei.
Så er det det motsatte alternativet, som består i å komponere musikken først og deretter finne tekster som passer til den.
De siste årene har jeg jobbet med en annen mulighet. Jeg komponerte musikk og lyttet deretter til den formante strukturen til denne musikken for å høre vokalformantene fra instrumentallydene i en transformasjonsprosess. Dette resulterte i forskjellige (foniske poetiske) kunstige språk avledet fra den respektive musikken. På denne måten oppnådde jeg en tettere sammenheng mellom musikk og lyden av tale enn om teksten kom utenfra.
Fokus for forskningsarbeidet mitt i dette stykket var at jeg startet med overtoneresonanslyder og talte sibilanter som utgangsmateriale og komponerte en strengest mulig videreutvikling for så å hente det formantgenererte fonetiske språkmaterialet fra dem. På denne måten prøvde jeg å oppnå en tettest mulig sammenheng mellom musikk og lyden av tale ved å flette vokal og instrumental så tett som mulig.

Mera gor nit for sopran og baryton (2013), basert på hans egen lydpoetiske tekst,
Ergon 48, musikalsk verk nummer 1657

Hvis hver tekst virker for profan til å bli satt til musikk, er det eneste alternativet som gjenstår fullstendig fravær av teksten. (Lerære tekster av høy kvalitet kan bli hverdagslige og derfor uegnet hvis de har blitt brukt for ofte og derfor fremstår som slitte og slitte. Dette tapet av substans oppstår når essensen har uttømt sin kraft. Når det som bæres gjenbrukes, fremstår det som trivielt og overfladisk.) Det fullstendige fraværet av tekst fører til ren vokalmusikk.
Stykket begynner på en enkelt vokal. Bare gradvis, etter at ren vokalmusikk har etablert seg, endres den første vokalen, noe som får musikken til å endre farge. Og først på slutten av stykket, etter at musikken i tonehøydene allerede har forsvunnet, kommer tekst kort inn i stykket i form av assosiativ (ubrukt) lydpoesi.
Langsomme bevegelser, som under et mikroskop, er karakteristiske for dette stykket. Dette skaper en sterk dragning av stor ro. En meditativ fordypning i musikk. Fordyp deg i musikalsk uttrykksevne.
Analogt med fraværet av tekstsemantikk, mangler den musikalske strukturen enhver konsis melodi og rytme. Dette trekker oppmerksomheten helt til oppfatningen av intervallprogresjonen, som er grammatisk streng og differensiert og raffinert av mikrotoner og glissandos. Denne lydprogresjonen utgjør et vesentlig grunnleggende innhold i lydhistorien til dette stykket.

Kasamarówa for sopran og baryton (2014), basert på hans eget lydpoetiske dikt,
Ergon 52, musikalsk verk nummer 1697

Med referanse til klassisk vokal polyfoni, som grunnla vestlig polyfoni siden Notre Dame-tiden i senmiddelalderen, handler dette stykket om å vende tilbake til de essensielle uttrykksparametrene til denne komposisjonsmetoden for å nå en magisk tilstand. Satsens melodisk-horisontale dimensjon og den kontrapunktiske intervallkvaliteten til harmonien skaper en flyt i tid. Denne strømmen av tid handler først og fremst om å utforske de spesifikke fargene i intervallene og deres fargeforhold til hverandre.
Fargen og effekten av et intervall, for eksempel oktaven, er helt forskjellig avhengig av om det høres i et høyt, mellom eller lavt register, om det er i begynnelsen eller slutten av en frase, om det høres i forte etter en anstrengende stigning, enten hun sotto voce er produsert på en helt avslappet måte eller om den er farget med mange bevegelige konsonanter, som på slutten av stykket.
Å være i lyd som tilstedeværelse av nåtid, som opphever væren i tid, har derfor en grunnleggende eksistensiell betydning for opplevelsen av tidløshet.
Å overvinne temporalitet i tenkning ved å fordype seg i lyden av musikk og språket i lydpoesi, muliggjør dermed å være i vesener.

IGUUR for barytonsolo (2009), basert på hans eget lydpoetiske dikt,
Ergon 40/1c, musikalsk verk nummer 1531

Ulike teksturtyper kjennetegner stykket Iguur for barytonsolo: I begynnelsen kastes overfylte nødskrik inn i stillheten, adskilt fra hverandre av spenningspauser. Imidlertid infiltreres dialektisk kontrastmateriale gradvis (kvasi talt). Etter en aksentuering av kontrastene i 2. del, blir 3. del mye tettere og mer animert, og ender i lange toner og et fullt barbrudd som kompensasjon. Glissandiene er formelt sett i begynnelsen av 4. del, som nå er mer spesiell og eksperimentell, inntil noe ordentlig talt for første gang markerer begynnelsen på siste del, der ulike typer teksturer kommer sammen.

DEN SULAVEDISKE SYKLUS
Sulawediske sanger, sang og vokalstykker basert på egne lydpoetiske tekster for sopran, baryton (begge også som musikalske stemmer) og piano (2005 / 2006 / 2008 / 2009),
Ergon 31, nr. 1-7

Den syvdelte syklusen er utformet på en slik måte at hvert stykke tar for seg et annet aspekt: ​​transparens, akkorder, oppløsning/punktlighet, på grensen til sang, musikalsk tale, tastaturoverflatespill, uklarhet. Denne sekvensen indikerer også retningen for den musikalske utviklingen. Rekkefølgen på delene er:

1. gelsüraga for sopran og piano (2005), Ergon 31, nr. 1, musikalsk verk nummer 1183
2. skråning gomeka for sopran og piano (2005), Ergon 31, nr. 2, musikalsk verk nummer 1304
3. suragimanä ("Zerdehnte Zeit") for sopran og piano (2006), Ergon 31, nr. 3, versjon b, musikalsk verk nummer 1306
4. Duett ("On the Edge of Singing") for sopran og baryton a cappella (Ergon 31, nr. 4, versjon a)
i den tredje versjonen (2008, musikalsk verk nummer 1481)
og i vedlegg/dobbelversjon for barytonsolo (Ergon 31, nr. 4, versjon b, 2008, musikalsk verk nummer 1488)
5. fløytemusikk, et musikalsk talestykke for to personer (Ergon 31, nr. 5, versjon a, 2005, musikalsk verk nummer 1173),
eller for to personer i versjonen for én person alene (Ergon 31, nr. 5, versjon b, 2005, musikalsk verk nummer 1489)
6. sulla tastatur for musikktalende stemme og tastaturoverflatespiller (Ergon 31, nr. 6, versjon a.1, 2005, musikalsk verk nummer 1177),
eller som en virtuell duett for en talende keyboardspiller alene (Ergon 31, nr. 6, versjon a.2, 2005, musikalsk verk nummer 1177b),
eller for musikktalende stemme og talende keyboardspiller (Taleversjon, Ergon 31, nr. 6, versjon b, 2005 / 2009, musikalsk verk nummer 1515)
7. Konklusjon for lavt piano (2006) Ergon 31, nr. 7, musikalsk verk nummer 1313

Stemmen går gjennom en transformasjonsprosess fra normal sang via teknikker av den såkalte New Singing til musikalsk tale i ulike kombinasjoner, mens pianoet går fra normal lyd via pauser til bare støyende klaviaturoverflatespill. På grunn av de økende besetningsendringene eller besetningsvariantene knyttet til denne transformasjonsprosessen (vokalduo eller solo, musikalsk talende duo eller solo, støylydduo, mørk pianosolo; derav differensieringene i titlene), det opprinnelig tradisjonelle pianoet sang eller sangduo brytes opp estetisk, spesielt siden de lydpoetiske tekstene gradvis løses opp og blir helt stille i siste stykke.

Hvert lydpoetiske dikt i de tre første delene av syklusen har en selvstendig språklig fargelegging og rytme og også noe sånt som den grammatiske strukturen til et kunstig språk. Men de blir bare semantisk ladet så å si gjennom musikkens gester. Dette får dem til å høres ut som et språk du noen ganger tror du forstår, men som ikke helt forstår. (Du kan allerede se i tittelen at det ikke står "sulawesisk", men heller "sulawedish".) Denne bevegelsen på grensen til forståelighet og dermed også på grensen til kontrollerbarhet mellom bevisst og ubevisst, hvor du kanskje kan skimte visjonen om en annen lydverden er noe som interesserer meg veldig.
René Wohlhauser

Vokaltekstene finner du også på www.renewohlhauser.com
Du kan også lese essayet An Absolute Vocal Music – About My Sound Poetry der.

Kasamarówa
Vokalkammer fungerer ved René Wohlhauser, fremført av duoen Simolka–Wohlhauser og premiere av duoen på europeiske turneer i 2005–2014

Kasamarówa-syklusen 43:30
[01] blay for sopran og baryton (2009) 05:30
[02] Charyptin fragmenter for sopran og baryton (2010) 04:37
[03] Marakra-kode 02.2 for sopran og baryton (2011) 06:27
[04] Uom Raswékje for sopran og baryton (2012) 07:56
[05] Mera gor nit for sopran og baryton (2013) 08:34
[06] Kasamarówa for sopran og baryton (2014)10:26

[07] Iguur for barytonsolo (2009) 04:27

Den sulawediske syklus 25:51
[08] gelsüraga for sopran og piano (2005) 02:50
[10] skråning gomeka for sopran og piano (2005) 02:52
[11] suragimanä for sopran og piano (2005) 05:08
[12] Duett for sopran og baryton (2008) 02:57
[13] fløytemusikk for to musikalske høyttalere (2005) 02:48
[14] sulla tastatur for musikalske høyttalere og piano (2005) 04:06
[15] ausklang for lavt piano for piano (2006) 02:10
Blindtarm:
[16] Duett dobbel versjon for barytonsolo (2008) 03:00

total spilletid: 73:48

Verdenspremiereopptak

Christine Simolka, sopran
René Wohlhauser, baryton / piano

03/2017

"Wohlhauser Edition" hos NEOS er tilgjengelig Kasamarówa nå på “Volum” 4, så å si CD-en kombinerer to sykluser (...) Her flettes elvesystemer og språksystemer i en personlig geografi sammen (...) Stykkene er spilt inn og produsert med den største forsiktighet, og Simolka-Wohlhauser. duo leverer arkaisk språkarbeid og et innasjonalt mesterverk. (...) lager de to CD-ene*, som også gir detaljert informasjon i heftetekstene, mye mer enn bare dokumentasjon av verket.» (Andreas Fatton)

* Andreas Fatton skriver i sin artikkel om to NEOS CD-er med musikk av Wohlhauser: «Kasamaròwa» og «Manía» (NEOS 11416)