piano
Biografi:
SOPHIE MAYUKO VETTER har opptrådt regelmessig i anerkjente konsertsaler rundt om i verden siden tidlig barndom. Siden WDR dedikerte et program til komposisjonssyklusen Tonbilder i en alder av åtte år, har Sophie-Mayuko Vetter gjort opptak for ledende radio- og TV-stasjoner i Europa og Asia.
I en alder av 14, som vinner av Parke Davis-prisen, ble hennes første CD-innspilling gitt ut med Frédéric Chopins 24 Preludes. Hun har dukket opp på kjente festivaler og i konsertserier som: Salzburg Festival, Tokyo City Opera Hall Series, Albert Concerts Freiburg, Piano Festival Ruhr, Bad Kissinger Music Summer, Raderberg Concerts Cologne (DLF) og München Biennale.
Hun planlegger for tiden ytterligere konsertopptredener og CD-innspillinger i Asia og Europa. Sophie-Mayuko Vetter regnes nå som en usedvanlig mangfoldig pianist med repertoarprofil fra tidlig barokk til samtidsmusikk. I tillegg spiller hun repertoaret fra 18- og 19-tallet på fortepiano, noe som gir henne gjengivelser av dette repertoaret på et moderne konsertflygel, inkludert improvisasjon og ornamentikk, en spesiell historisk autentisitet.
I nært samarbeid med komponistene har hun urfremført en rekke verk av Karlheinz Stockhausen, Claus-Steffen Mahnkopf, Peter Ruzicka og Henri Pousseur. Claus-Steffen Mahnkopf ga henne sin pianokonsert Prosperos epiloque dedikert til verdenspremieren som hun spilte i 2005 på Salzburg-festivalen med RSO Wien.
Hun underviser også i mesterklasser og skriver bl.a. Som et grunnleggende medlem av det anerkjente magasinet «Music & Aesthetics» (Klett-Cotta-Verlag), skriver han jevnlig tolkningsanalytiske artikler.
Sophie-Mayuko Vetter ble født i Sapporo (Japan) og begynte å ta piano-, fiolin- og komposisjonstimer i en alder av fire. I årene som fulgte komponerte hun en serie overtoneduetter bestående av over 150 manuskriptsider, som senere ble utgitt på trykk. Faren hennes, Michael Vetter, var hennes mentor innen overtonesang og hadde en viktig innflytelse i hennes tidlige musikalske utvikling. Sophie-Mayuko Vetter studerte piano hos Edith Picht-Axenfeld, Vitaly Margulis og Peter Feuchtwanger, samt historisk fremføringspraksis hos Robert Hill og musikkvitenskap hos Claus-Steffen Mahnkopf.
Album:
A Shadow Play / Strykekvartetter nr. 4 og nr. 7:
