Gunnar Geisse (født 11. juli 1962 i Giessen). deutscher Musiker, improvisator, komponist og utøver. Han beveger seg i spenningsområdet mellom eksperimentell/improvisert musikk og ny musikk. For å gjøre dette utviklet han et komplekst sett med instrumenter bestående av en elektrisk gitar og elektronisk lydbehandling bærbar gitar samtaler. Han spiller også forskjellige andre strengeinstrumenter, i tillegg til banjo og mandolin, først og fremst de fra Sentral-Asia, som usbekisk eller persisk dotâr.
Geisse begynte sin musikalske karriere i sin tidlige ungdom som rockegitarist. På slutten av skolen gikk han over til jazz og fullførte deretter utdanning som elgitarist. Mens han deltok på en konsert på Moers-festivalen, så han Ornette Coleman bli båret opp på scenen i en kiste og ikledd en glitrende disco-dress som spilte frijazzen som han hadde påvirket. Etter denne avgjørende opplevelsen kjøpte Geisse lekesaksofoner i plast til bandmedlemmene sine og forlot den opprinnelige planen om å spille klassiske jazzstandarder. Improvisasjon og en eksperimentell tilnærming ble forankret i hans musikalske forståelse i løpet av denne tiden. Imidlertid var hans første profesjonelle engasjement med "New York Broadway Ensemble", som han turnerte Europa med i rundt to år. Å være en del av et orkesterensemble var den essensielle opplevelsen for ham.
Avantgardekomboen «Brother Virus» med Werner Klausnitzer, Patrick Scales og Maurice de Martin hadde en avgjørende innflytelse på Geisse på slutten av 1980-tallet. De opptrådte i New York (Knitting Factory) og var det første bandet på tysk TV som spilte live improvisert musikk for et TV-show - "Veranda" av Dagobert Lindlau. Med «Brother Virus» tok Gunnar Geisse for første gang sin egen musikalske vei som allerede hadde blitt tydelig i hans utvikling tidligere år. Enja ga ut albumet «Happy Hour» i 1991.
I 1992 mistet Geisse de to midterste fingrene på høyre hånd i en alvorlig klatreulykke. Under hans flere opphold på sykehuset var det i utgangspunktet uklart om han ville være i stand til å fortsette sin musikalske karriere. Han fant sin interesse for struktur gjennom sin utforskning av komposisjonsteknikker fra det 20. århundre. Mens han fortsatt var på sykehuset skrev han ned sine første komposisjoner som mer kan tilskrives ny musikk. For å forstå dem hørbart, spilte han senere inn de enkelte sporene – opptil 200 oppå hverandre – i et platestudio. På grunn av sin interesse for strukturer jobbet han med Institutt for eksperimentell fysikk ved Universitetet i Magdeburg innen områdene kompleksitetsteori, ikke-lineære fenomener og simulering og inkorporerte strukturelle modeller av naturen i musikken sin. Opptakene ble publisert under tittelen "AtEM".
Som jurymedlem ble Hans Zender oppmerksom på denne ekstraordinære musikken som en del av en komposisjonskonkurranse. Gunnar Geisse fikk ett års stipend fra Schloss Solitude Academy. Komposisjonen "The Discrete Now" ble laget der. Han fordypet seg i fenomenet musikalsk tid. I sin fornyede søken etter mulige strukturelle retningslinjer fra naturen mottok han viktige forslag og impulser ved Institutt for medisinsk psykologi ved Ludwig Maximilian-universitetet i München (LMU) om temaet «Tid og dens oppfatning». Gjennom denne utvidelsen av perspektivet beveget de klassiske designparametrene tempo, meter og rytme seg i bakgrunnen til fordel for en psykologisk oppfatning av tid.
Etter arbeidet med struktur og tid oppsto spørsmålet for Gunnar Geisse om en elementær tilnærming til harmoni. Siden 2003 har han undersøkt det ikke-lineære fenomenet Kombinasjonstöne som oppstår i sneglehuset i det indre øret uten å være fysisk tilstede i luftrommet. Som en manglende byggestein til deltoneserien og deltonematriseelementene som allerede er brukt, fullførte kombinasjonstonene hans harmoniske komposisjonsinstrumenter til en uavhengig komposisjonsteknikk. Verkene er gitt ut på CD under tittelen "MEtA" av Creative Sources Recordings. I 2006 ga han innsikt i sin spesifikke harmoniske gjennom et teoretisk manus.
Paradoksalt nok ble også lydbasert improvisasjon og dens fysiske, ekspressive øyeblikk med disse kompositoriske tonale avklaringene stadig viktigere for ham; improvisasjonsmodellene hans endret seg under disse påvirkningene. Fra 2005 og utover ble elektronikk og bærbare datamaskiner i økende grad virkemidler og uttrykk. I denne sammenheng utviklet han sin egen maskinvare/programvarekrets (bærbar gitar) som gjør ham i stand til å fortsette sin analoge spillestil på digitalt nivå.
Gunnar Geisse har mottatt flere priser og stipender, inkludert musikksponsorprisen fra delstatshovedstaden München og komposisjonsstipendet fra Schloss Solitude Academy, Stuttgart. Han har bodd i München siden 1985.
Gunnar Geisse spilte med mange musikere fra de tre hovedområdene i sitt musikalske virke - eksperimentell/improvisert musikk, ny musikk og samtidsjazz.
Han spilte med Richard Barrett, Phil Durrant, eRikm, Pierre Favre, Vinko Globokar, Barry Guy, Franz Hautzinger, Jason Kahn, Joëlle Léandre, Thomas Lehn, Michael Lentz, George Lewis, David Moss, Günter Müller, Olga Neuwirth, Phill Niblock, Evan Parker, Elliott Sharp, Giancarlo Schiaffini, Ed Schuller, Mike Svoboda, Gary Thomas, Wu Wei, Maurice de Martin og Xu Fengxia.
Gunnar Geisse jobbet for/fremførte verk av Hans-Jürgen von Bose, John Cage, Peter Maxwell Davies, Fred Frith, Gérard Grisey, Hans Werner Henze, Tom Johnson, Helmut Lachenmann, Anestis Logothetis, Chico Mello, Josef Anton Riedl, Iris ter Schiphorst , Dieter Schnebel, James Tenney, Kurt Weill, Jörg Widmann, Christian Wolff og Udo Zimmermann.
Han spilte - også som solist - under Stefan Asbury, Paul Daniel, Péter Eötvös, Franck Ollu, Lothar Zagrosek med Bayerns Radiosymfoniorkester (BR), Bavarian State Opera Orchestra, SWR Radiosymfoniorkester Stuttgart, Stuttgart State Orchestra , orkesteret til Statsteateret ved Gärtnerplatz München og Münchens symfoniorkester.
Geisse var/er også medlem av bandet Brother Virus, le petit chien, ICI ensemble, Go Guitars, Berlin Jazz Composers Ensemble, Fractal Gumbo, NIE Quartett.
